GOD JUL

Nå er det jul igjen...

Ønsker derfor alle som er innom bloggen min ei flott julefeiring sammen med venner, familie eller alene. Og til alle som jobber; God Vakt og god jul!

Det er blitt vinter på Etterstad, fra den ene dagen til den andre. Og jeg klager ikke på utsikten fra vinduet. Vakkert er det, vakkert!
Og mens jeg sitter inne og spiser brødskive med sylte og sennep, så håper jeg at småfuglene får mat en annen plass. Vi har nemlig ikke lov til å henge ut mat til dem, og det synes jeg er litt trist.

Ha en god tirsdag, alle sammen!

Snøen daler utenfor. Det er så vakkert. Så stille. Så uendelig.

vi lager konfekt.

kakefigurer.

Siri fikk tatovert et tre på armen...

Og æ fikk en apekatt... den er til Beate.

Jeg er et B-menneske. Jeg liker ikke å legge meg. Jeg vil ikke legge meg. Og jeg elsker å sove lenge... Det er av og til fustrerende. Ikke i natt vel og merke, men andre netter. Når jeg f.eks. skal opp tidlig, så er det et problem. I natt sitter jeg og tenker over at det snart er jul. Jeg har digg musikk i ørene, og drikker ingefærøl(brus).
I år gleder jeg meg til jul. Jeg har bestemt meg for at det er fint med jul og familie. Det er de som betyr mest for meg. De og mine beste venner!

Nattehimmelen er mørk, men stjerneklar. Og når jeg hører The Irresistible Force - Space Is The Place, føles det nesten som at jeg flyr... Spesielt hvis jeg lukker øynene.

I helgen som var har jeg bakt kakemennfigurer og laget marsipan konfekt. Skikkelig julegøy-kveld-natt sammen med Siri. Vi lagde også litt julegavestash... og hadde det moro med kamera. Det har vi som regel, ettersom begge 2 elsker fotografering. Åsså måtte vi leke med tusjer, og lage tattoveringer... heldigvis så kunne de vaskes vekk etterpå...

Jah, dett var dett. Enjoy!

Gratulerer med dagen, morfar!

Luke 8

Æ er sabla gla i søstra mi!

Ordtak

Det er et ordtak som sier: For i julen har man tid til å ha tid... Og jeg spør: Har man?

1.Desember

Det er 1.desember. Jeg har ingen julekalender, men jeg har Cb-julebrus. Snart skal det handles pepperkaker og mandariner, for nå har jeg virkelig lov til å meske meg med godsaker.

I 24 dager kan jeg trøkke i meg all verdens digg, hvis jeg vil. Og når de 24 dagene er over, da er julaften også over. Og jeg sitter nok i en godstol hos mormor & morfar og er fornøyd og mett.

Jeg gleder meg til jul iår. Det er en rar følelse. For det har ikke alltid vært sånn. Men jeg er vel stor nok nå, til å la fortidens minner falle. Det er klart, det kommer alltid til å være 1 person som mangler på julaften. Men hun er jo med oss, i hjertene.

Live

Jeg har altså vært i Bergen. Onsdag til søndag. Langhelg. Besøkt familie!
Bildet her er av Live, snart 7 mnd. Hun er så hærlig, og vi er veldig gode venner :) Takk for fine dager, Kleba-Næss. Vi sees igjen, helt plutselig!

Skrivemodus. Et savnet ord. Men jeg tror den har kommet tilbake. Gleden i å skrive ordene. Ikke så mye her, kanskje. Men i den svarte lille boka. Den som alltid skal være med i veska. Kanskje ikke helt alltid, men nesten...

Uansett. Det er 24.november. Et halvt år...

Takk for turen!

Jeg oppdaget noe da jeg satt på toget. Ja, jeg oppdager stadig nye ting, men akkurat dette var litt spesielt. Da jeg omsider fikk lyst på sjokolade og skulle åpne min doble pakke med kvikk-lunsj, kom jeg over et navn på baksiden som jeg kjente igjen.
Ikke bare navnet, men også bildet av mannen... jeg måtte smile!

Kvikk-lunsj sitt motto er; Takk for turen! På denne sjokoladen sto det en takk til Kjell Asdal. Ja, jeg vet jo hvem han er, tenkte jeg...

Han er mannen til Marit, som var min speiderleder i en hel haug med år. Og han er kompis med morfar.

Et lite stykke kjell, et stort stykke turglede.

Bergen

Ja, folkens, nå er jeg på miniferie i Bergen. Regnbyen. Og det er ikke rart den kalles det, for det er jo nettopp slikt vær som er; regn og atter regn. Men jeg skriver jo ikke blogg for å fortelle dere om været...
Til nå har ferien min bestått av å komme seg hit med toget over fjellet. Det skal være en fin tur, sier folk. Jeg så ikke en pøkk. For det første er det nok ikke årstiden for å sitte å se ut av vinduet, og for det andre så må jeg vel innrømme at jeg sov store deler av tiden, takket være den lille hvite pilla. For dere som ikke vet det, så blir jeg reisesyk, og må alltid svelge en reisesyketablett før jeg suser av gårde...

Jeg kom frem og det var veldig koselig å se Ingrid og Kristian igjen. Live sov...
Men idag, torsdag har jeg fått være sammen med Live. En hel masse. Kanskje ikke slik vi hadde sett for oss dagen, men sånn er det en gang iblandt. Vi var en liten... tur på legevakten for å finne ut om hun hadde fått svinepelsen. Og jeg overdriver ikke, vi satt å ventet i 3 1/2 time....
Trøtte og slitne dro vi hjem igjen. Live fikk grøt og var svært fornøyd. Sove ville hun ikke.. men til slutt sloknet hun, og vi kunne slappe av i hver vår ende av sofaen.

18.november...

Mamma.

18.novemer er din dag.
Bursdag.


I år ville du blitt 57 år...

Jeg skal gjøre som jeg alltid pleier, tenne et lys for deg.
Det er den fineste måten jeg kan minnes deg, nå.

Gratulerer med dagen!

Noen ganger vet man ikke hva slags ord som bør skrives.
Da er det oftere lettest å tegne en sjiraff. Det gjorde jeg på kortet til A ikveld. Han fikk en sjiraff fordi jeg følte at han trengte en oppmuntring. Og glad ble han, for den ustø tegningen. En tegning som ble tegnet på bussen mellom helsfyr og frogner. Hvem andre tegnet en sjiraff akkurat da? Kanskje flere tusen rundt om i verden... og det, DET er rart å tenke på.

Denne helgen har vært så koselig. Har truffet mange gode venner og spist god mat. Tapas på lørdag og ribbe på søndag. Kan ikke akkurat klage. Og mens ribbefettet glinser i huden min, gliser jeg av gleden over at jeg har så mange bra mennesker rundt meg.

Jeg er så glad i dere, alle sammen!


Lyd: Future Loop Foundation - My Movie Is Like Life

...Nåt!

Bored...

ORDgasmer

Forkvaklede uttrykk i utvalg. Ekte norsk ordakrobatikk...

En mellomting mellom en ordbok og en slags lærebok om assosiasjonsforvirring. Assosiasjonsforvirring består i denne sammenheng rett å slett å tenke på flere betydinger av ord eller deler av ord...

Hofteleddsdysleksi - En lidelse som gjør at man hverken kan lese eller skreve.

Generasjon - Andelen som hver og en av oss er tildel av gener.

Helfin - Enda finere enn delfin.

Idèdur - En fantasifull toneart. Når noen spør hvilken toneart et stykke går i, svarer man: "Den går idèdur!"

Pianno - Ca. 3,14 år.

Sutrete - Te for folk som heller ville hatt kaffe.

Vedlegg - Trefot

Før kveldsvakt sitter jeg hjemme og drikke eplekanel-te. Det får meg alltid til å tenke på Mari. Synge-dama som bodde sammen med bestis i kirkegleden. Mari er som eplekanel, søt og sterk.
Ute daler fortsatt de små hvite ned mot bakken. Noen få av dem fester seg i gresset... jeg kan ikke si at jeg liker det så godt.

Spotify gir meg min daglige dose med musikk, som disse:

Røyksopp - Clean Sweep
Midnight Choir - Will You Carry Me Across The Water
Cranes - Rainbows
Andrea Parker - Breaking The Code
Soulsavers - Wise Blood
Koop - Strange Love
Santogold - Say Aha
Bøygard - Skigardsvise

-and many more.

Sender gode tanker til min nevø, som er blitt febersjuk. Han går derfor glipp av tidenes bursdagsfeiring, og jeg føler så med deg lille venn. Du hadde jo gledet deg i 2 uker...

Da jeg senere denne ettermiddagen gikk ut døra fra Et Glass kom de mot meg. De rusket i ørene mine. Danset i vinden og smelta på asfalten. De var hvite, lette som dun. Ja, jeg snakker om snøflak... Og jeg synes det er for tidlig, så altfor tidlig.

Hadde dette vært i midten av desember, så hadde jeg ikke nevnt dem engang. Men nå, i begynnelsen av november, sa sier hjertet mitt;
Hey, stopp en halv. Jeg er ikke ferdig med høsten ennå...

Og da jeg sto og ventet på bussen, så jeg snøflak og høstløv danse i vinden. Jeg så mennesker som hutret seg mot et mål jeg ikke kjenner. Og musikken i ørene mine førte meg avsted til gamle minner.
Det var et fint øyeblikk, tross alt.

-en aktiv 8 åring...

Vi skater i kjelleren, ettersom det regnet ute...

Fotosession.

Go gutten min.

Nå sitter jeg igjen med masse gode minner fra ei fin helg med besøk. De dro avsted for ca. 10 minutter siden, og jeg kjenner på meg at det er stille her...
Jeg er glad i familien min, jeg.

Frostrim i gresset. Høstfarger.
God følelse.

frisk luft...

Dette har vært en rar dag. Den friske lufta som jeg så sårt trengte kom ikveld. Da jeg skulle hjem fra jobb, rev den i nesa og sa;

her er jeg, snus meg inn...

Og den klarnet opp. Den fikk meg til å forstå. For det er ikke alle dager som er som denne. Det finnes noen i året. Jeg skyr dem ikke, og vil ikke at de ikke skal være der, tvert om. For de hjelper meg, til å komme på rett spor igjen...

Den friske lufta. De gode dagene kommer tilbake nå. Jeg merker det. Jeg trengte bare litt tid. Tid til å fordøye alle de nye impulsene. De slutter nok aldri å forbause meg...

Jeg er klar for nye dager og nye bekjentskaper. Og jeg vil ta vare på dem jeg allerede har.

Jeg er så glad i vennene mine.

Punktum.

Jeg kunne tenke meg å skrive morsomme innlegg. Noe som fikk leserene til å le. Men jeg er visstnok ikke anlagt slik. Jeg er et menneske som skriver om livet. Det livet som er, og det som har vært. Skulle ønske at jeg ikke tenkte så mye. Jeg tenker mest tilbake, det er så rart å tenke fremover når jeg ikke vet hva fremtiden bringer. Hva som allerede har skjedd er jo der... eller det er her. Akkurat nå. Her jeg sitter og skriver.

Men jeg tror jeg tar en liten pause nå... må puste litt frisk luft.

28.oktober...

Everytime the rain comes down
I close my eyes and listen
I can hear the lonesome sound
Of the sky as it cries..

Jeg savner deg, mamma-Marianne.
Det er 2 år siden du tapte kampen.
Jeg minnes...

Utdrag fra midt mellom...

Midt mellom.

Dette var en av de dagene der du så vidt kan skimte en meter fremfor deg. Du må føle deg fremover, vet ikke hva som skjuler seg bak neste gatehjørne. Jeg gikk innom kiosken og kjøpte en kaffe. Ruslet gatelangs i tåka og tenkte på gårsdagens hendelse. Vi hadde gått tur i parken og du hadde fortalt meg en hemmelighet. Jeg smilte når jeg tenkte på det. Og mens jeg gikk der og smilte, merket jeg at tåka lettet og jeg kunne skimte en lys og klar himmel i det fjerne.

Jeg gikk opp i parken, der vi hadde sittet i går. Måtte le litt, for at du hadde holdt dette hemmelig så lenge. Jeg hadde en indre ro inni meg om at dette skulle bli fint. Jeg skulle endelig klare å føle meg fullstendig fri en hel dag. Gikk en runde i parken før jeg satt meg ned på en benk.

Mens jeg satt der kom det en mann gående på andre siden av parken. Han var gammel, og gikk ganske lutrygget med en stokk til å støtte seg til. Da han kom mot meg og benken, smilte jeg og sa hei. Han smilte tilbake og satt seg ned på benken ved siden av meg.

Han tok frem en gammel brødskalk og begynte å mate fuglene som hadde sett at han var kommet. Han fortalte meg at han var her hver morgen med brød til fuglene. Det hadde han gjort i over 20 år.

Etter en stund spurte mannen om jeg ville høre en historie. Og jeg tenkte, ja det ville jo være koselig, men jeg beklaget meg og sa at jeg var nødt til å komme meg videre. Kanskje en annen dag? Mannen nikket og smilte, ja en annen dag så klart.

I ettertid har jeg tenkt tilbake på den morgenen. Jeg har lurt på hva det var han ville fortelle, og jeg får aldri svar på det. For jeg så aldri mannen igjen. Jeg var flere dager i parken, men ingen mann å se.

Sånn er det ofte i livet, men gir slipp på mulighetene og før en vet ordet av det så er det for seint.

Hipp - Hurra!

Gratulerer med 8 års dagen, Jimsen.
Tante er kjempeglad i dæ!

Muse

Nok en fantastisk helg er over. Faen så mange bra folk jeg har rundt meg!
Fredagen var jeg på besøk hos L - og det var så koselig. God mat og gode samtaler. Setter pris på vennskapet våres.
Lørdagen ble det vorspiel og en tur på So. Hyggelige mennesker og god stemning!
Søndagen var det digg frokost på Hotell Sinsen... Playstation og cola. Hjemom en liten tur før jeg igjen traff Anita i sentrum. En liten kaffì før vi gikk mot Spektrum. Tidenes konsertopplevelse har altså tatt plass i mitt liv ikveld; Muse! Oh joy!

Dyna mi...

Noen dager har jeg ikke lyst til å stå opp. Det er litt slik idag. Grunnen er enkel. Dyna er varm... og resten av leiligheten er passe kald. Snart får vi ved, så da blir det mye bedre. Jeg skal stå opp, snart.. skal bare - bare og bare.
Jeg har sjekket alle bloggene som er verd sin titt. Jeg har hørt den ene og den andre sangen opptill flere ganger allerede. Jeg vet at jeg kan gå ut i stua og få musikken ut i rommet, men da må jeg først og fremst krype ut av dyna...

Livet generellt er godt. Jeg har mye å glede meg til, samt noe å grue meg til, men det er jo sånn livet er.
Her en dag ble jeg introdusert for en sang som heter Skigardsvise. Den har truffet meg midt i musikkhjertet. Den er så mye, den sangen;

Heilt innåt skogen står det ein skigard, mosegrodd og grå.

Han er til nedfalls og søkk isaman,

men som eit minnesmerke der han står.

Ein gong var dette eit viktig stengsel

som verna åkeren mot krøtterfot.

Men ein skigard kan 'kje vara evig, veit du,

kan aldri vara evig.

Ein gamal skigard som står og vitnar om ei svunnen tid,

det er ei soge om gamal storheit,

kamp mot naturen, kamp som er forbi.

Nå vert det kjempa på andre frontar

men skigardar, det har me lell.

Ein skigard kan 'kje vara evig, veit du,

kan aldri vara evig.

Kva er ein skigard? Ein skigard er så mange rare ting:

Ein rad med stokkar sett som eit gjerde

eller eit stengsel i ditt eige sinn,

ein gamal fordom, eit raseskille,

hat og misunning eller aversjon.

Men ein skigard kan 'kje vara evig, veit du,

kan aldri vara evig.

Kvar du så snur deg, det er ein skigard mellom før og nå.

Ein skigard er som ei landegrense.

Ein skigard er eit stengsel for dei få,

eit hat i hjarta, eit klasseskille,

ein sjalusi, ein uvisshet, ein krig.

Men ein skigard kan 'kje vara evig, veit du,

kan aldri vara evig.

Har du ein skigard? Å jau, du har nok ein, for alle har

ein ting ein gjerne vil stengja ute,

ein ting ein ikkja syna vil einkvar.

Men desse stengsler treng ikkje vara,

ein skigard kan du kliva om du vil!

Ein skigard kan 'kje vara evig, veit du,

kan aldri vara evig.



Nå skal jeg stå opp. Jeg har endelig bestemt meg. 

Til alle som leser bloggen min: Ha en god dag! 

Hun lukket øynene. Og jeg gikk...

Hører du ikke hva jeg sier? Jeg kan ikke nå. Ikke sånn som livet har formet seg den siste tiden.
Det hang et bilde av en hodeløs hund på veggen. Jeg kunne ikke tenke klart. Den fulgte meg med øynene...
Hunden var hodeløs. Den hadde ikke øyne. Likevel føltes det sånn. Akkurat som da hun satt der, i hjørnet av sofaen dagen før og lo.

Jeg tror jeg har forelsket meg i en sang...

Tonje Unstad - Stjernetyven

Hvem er det som venter på deg
uansett hva du har gjort
uansett hva du har sagt
Mykere enn du hadde tenkt
Bedre enn du kunne huske?

Puten din
i det slitte gamle trekket
Et eneste stort kinn
av omfavnelse

-Gro Dahle-

"give me something
give me silence
give me joy slipping out with my peanut dreams
give me daylight
give me sundays
give me strokes with the folks and the peanut dreams"
-grand national-

Ugress - Trigger 22

Her kan vi jo sitte i orkester som de siste dagers hellige, og se hele vår kjære sivilisasjon gå til hælvete!

Ah, det eneste forsvarlige stedet å leve er jo her. I, og av, menneskenes avfall! Når man er snylter, eh? Når det ikke lenger er noen ideologiske dører å åpne. HA! Når filosofienes, s-selve mennesketanken, selve mennesketanken er faen ikke verdt å tørke seg i ræva med! Når materiens seier over ånden er fullbragt. Da er vår plass her! Hahaha... Vi sees!

Du har sett noe som du ikke burde ha sett. Det er.........uheldig. Det er meget uheldig, for deg!

Man kan ikke flykte fra sin egen virkelighet!

Søndag

I kveld skulle jeg egentlig lagt ut flere bilder fra livet i Oslo. Men, som den idioten jeg er akkurat nå, så klarte jeg å slette alle bildene på kameraet før jeg fikk overført dem på pc'n. Argh!
Derfor får dere ingen bilder å se på, bare en hel masse setninger som sikkert er kjedelige å lese.

Jeg har i alle fall hatt nok ei fin helg. Livet har bydd på sjokolade, nye fjes, en alltfor kronglete innføring i backgammon og en hel haug med trapper.
Jepp, dett var dett.

~~ Høst på Etterstad~~

I kveld valgte jeg å tenne et lys.

Et lys som skal brenne til minne om onkel Leif.
Da jeg var liten kunne han trylle frem kronestykker fra ørene mine. Jeg husker det som om det var igår...
Det er lenge siden jeg traff ham sist, og når har jeg ikke lengre muligheten. Men jeg kommer alltid til å huske han. Han var en snill og omsorgsfull mann!

Fluen av Andre Bjerke

På verdenskartet, opphengt i min stue,
spaserer en hofferdig liten flue.

Men mine som den store Bonaparte
går den og inspiserer verdenskartet,

og det er ganske klart den ikke enser
de røde streker som er landegrenser!

Den eier disse land som den bedekker
med riktig delikat flueflekker.

Som visse andre synes den å drømme
at den ble født til verdensherredømmet.

Den plages neppe av en tragisk viten:
at verden er for stor - og den for liten!

Tidlig morgen.
Hvilket mot.
Står opp på den ene fot
når nå ingen har fortalt
på hvilken fot det kan gå galt.

For å unngå denne felle,
sett dem derfor paralelle.
Slik blir dagen som den pleier
uten tap og uten seier.

-Finn Hald-


Valget mellom å ta en sjanse eller velge det sikre, stilles vi overfor hele tiden i våre liv. Så kan vi jo velge da, vor spennende vi tåler å ha det...

En av mine små lysende stuer...

Det er langt mellom venner.
Mellom venner står det mange bekjentskaper
og mye snakk.
Venner ligger som små lysende stuer
langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.
-Kolbein Falkeid-

Veldig glad i deg, bestis!

Elvelangs 2009

Høst

Et fargerikt teppe
kler skogen til fest
En vinter i vente
der høsten er best
En tornado av farger
gir sjelen min ro
for her vil jeg bygge
Ja, her skal jeg bo

Naturens stier
de skal vi gå
men husk at du alltid
litt varsomt må trå
Naturen har krefter
i vann og i vind
Så gå ut og se den
med åpent sinn.

~M.I.Jensen~

Monday Monday...

Ny uke, nye muligheter. Ute skinner sola og vinden tar godt tak i trærne. De svaier frem og tilbake...
Her sitter jeg og koser meg med en kopp te, før det bærer avsted på kveldsvakt.
Ønsker alle sammen ei skikkelig god uke!

Saman er ein mindre aleine...

- det fikk jeg virkelig erfare i helga som gikk.
Har hatt supre dager/kvelder/netter sammen med gode venner! Det gode liv med god stemning. Kan ikke klage på sånt!



Musikk: Find my soul - Sally Shapiro

Tilbakeblikk på uka som gikk...

Eplesmuldrekake.

I går, søndag, bakte jeg eplesmuldrekake. Den er veldig enkel å lage og den smaker kjempegodt.

~Solskinnsdag~

Det er det jeg alltid har sagt, høsten er til for å overraske oss. Det er søndag. Sola varmer meg, og jeg hadde tenkt å bake eplekake. Tror jeg venter til senere på ettermiddagen. Jeg må nemlig ut en tur. Trenger å ta med meg kamera, fotografere og komme tilbake fresh og fornøyd med dagens fangst.
Søndager liker jeg som regel godt, denne er intet unntak.
I skapet har jeg ca.1 meter bobleplast, på gulvet ligger malesakene og på bordet står et glass vann og smiler til meg.

God dag, til alle!

- for øret..

Ugress - Malaria 22
Harrys Gym - Top of the Hill
God help the Girl - Act of the Apostle
Kronos Quartet - Flugufrelsarinn
Charlotte Gainsbourg - The songs that we Sing
The Cranberries - Animal Instinct
Sandra - Around my Heart
Råtasseriet - Airport
Ugress - Sandtraps
Bell Book & Candle - Rescue Me
Hello Saferide - My Best Friend
Florence + The Machine - Dog days are Over
Crystal Castles - Untrust Us
Bat for Lashes - Glass
Blue States - Season Song

I grunnen så er jeg ganske fornøyd med tilværelsen, jeg må si det.

Pulsen sitter fast i strupehodet. Strupehodet er festet til halsen. Halsen er festet til kroppen. Kroppen har ben. Bena står stødig på bakken. Bakken beveger seg forsiktig. Forsiktig tar jeg et steg frem mot midten av planken. Planken er helt ny. Ny tid er på vei. Vei eller veien. Veien er ennå lang. Lang eller langt. Langt der inne sitter det en sorg. Sorg eller sorgen. Sorgen er på vei til å slippe taket. Taket er over meg. Meg eller jeg. Jeg sitter trygt inne i huset mitt og skriver. Skriver jeg mer nå så er teksten ødelagt.

Det fine med å skrive blogg, er at jeg kan velge mellom forskjellige skrifttyper. Jeg kan også velge farge, og om jeg vil ha fet eller skrå skrift.
Jeg kan velge forskjellig skriftstørrelse.


Dette gjør jeg ikke så ofte, men jeg kan!

Tok frem penselen ikveld. Smørte masse maling på et gammelt laken. Lagde noen streker med en gaffel. Vips, så kan man kalle det kunst...
Men, det er selvfølgelig et men. Men!- da må du ha et stort og flott navn som alle kjenner!
Det har jeg ikke.

Lenge leve optimismen.

Bærplukker anno langt tilbake i tid...

I dag fikk jeg tak i denne på et bruktmarked. Selgeren kunne opplyse at den kom fra Nes, det vet jeg ikke hvor er, men herligheten fikk jeg for 40 kroner!

Status

No er det haust igjen,

sit og kikker ut igjen,

tenker over sommaren,

og lurer på

kvar han vart av hen...

-J.E.Vold-

Dagens Yogi Tea

Helg!

Jeg må nesten si at siste helg av ferien har vært vellykket. Fredag kom min kjære roomie hjem, og vi drakk noen øl sammen. Det var god stemning!
Lørdag morgen inneholdt bl.a. frokost med lakris-te og knekkebrød. Så hadde vi den vanlige "modell" oppvisningen for å finne klesplagg til kveldens utskeielser. Det er jo gøy da, jeg må si det.
Senere på formiddagen hang jeg med Siri på Grønland. Det var marked og jeg klarte å få tak i en jojo, og ei bok. Helt gratis faktisk! Jeg er ingen god pruter, men å få ting gratis er heller min greie fant vi ut. Siri kjøpte et pentax a3 kamera for 100 spenn. Ingen dårlig handel det heller.
Så drakk vi hver vår is-latte og spiste veggisburger på Dattera til Hagen.
På kvelden ble jeg med Siri ut på vift. En morsom kveld, med gøye mennesker! Det ble selfølgelig mye god drikke og høy bevertramp føring.

Nå er det dagen derpå. Passe redusert, men god stemning! Sola skinner og musikken svirrer i bakgrunnen.

snart er 3 uker ferie forbi
forbi og inn i fortiden
et minutt fra eller til.

nå sitter jeg hjemme
det er stille
jeg er alene.

det ligger bøker på bordet
leste ord
følte følelser
fjerne historier fra andres liv.

historier som stopper
før de har begynt
slik som livet ofte er.

Det er noe med hjertesangen. Ordene som alltid kommer til å henge i meg. Et sted, der innerst. Innerst ved hjerteroten. Hun. Hun kommer tilbake. En gang. Kanskje sitter jeg på et tog. Om 30 år.Og jeg smiler. Fordi hun var en del av livet mitt. Før.

Live

Live og kusine Ingrid.

Min nye bestevenn; Live. Hun er 3 1/2 måned. Jeg digger henne! Hun smiler så fint, gråter en skvett og sover søtt. Det er lenge siden jeg har fått så god kontakt med en baby. Det kjipe med heile greia er at Live bor i Bergen, og jeg bor i Oslo...

Litt bilder fra ferien, random...

Her er jeg og besøker Siri, som bor i Byglandsfjord.

Der traff jeg også "lille åmen aldrimett"...

Her er et bilde av Jim Levi på hytta.

Bjørnebær i strandkanten.

Fra Afrika til Sørlandet...

Strandliv...