Pulsen sitter fast i strupehodet. Strupehodet er festet til halsen. Halsen er festet til kroppen. Kroppen har ben. Bena står stødig på bakken. Bakken beveger seg forsiktig. Forsiktig tar jeg et steg frem mot midten av planken. Planken er helt ny. Ny tid er på vei. Vei eller veien. Veien er ennå lang. Lang eller langt. Langt der inne sitter det en sorg. Sorg eller sorgen. Sorgen er på vei til å slippe taket. Taket er over meg. Meg eller jeg. Jeg sitter trygt inne i huset mitt og skriver. Skriver jeg mer nå så er teksten ødelagt.

2 kommentarer:

Maiis sa...

Det er egentlig meninga at jeg skal bli flink og blogge masse, men jeg er alt for dårlig til å ta meg tid til det.
Men plutselig klarer jeg å være litt kreativ igjen. Bare vent ;)

LochNessie sa...

fin tekst. akkurat passe.