Ticket to Ride - Europa

I helga har vi hatt besøk av Thea og Sheila. På lørdagskvelden ble det peiskos og Ticket to Ride.

Peiskos

*som seiler på vingene sine over sletta...

Det er lenge siden sist. Det er gått en hel måned. Det er ikke fordi det ikke skjer noe, tvert om. Det skjer så mye at jeg ikke vet hva jeg skal skrive. En annen ting er skrivesperre.. Ordene kommer ikke. Ikke slik de gjorde før. Muligens så er det fordi jeg har det godt. Fordi jeg er lykkelig. Fordi jeg er varm i hjertet.

Akkurat nå sitter jeg på kjøkkenbordet. Jeg drikker te, og ser ut på vinterkledd landskap. http://www.last.fm/ spiller deilig musikk i ørene mine. Akkurat nå er det Micatone Radio.

Elisabeth har vært her inatt. Vi hadde vinkveld/konsertkveld igår. Idag har vi spist egg og bacon frokost, før hun skulle avsted til Halden for å hente det nye trommesettet hun har ventet på i 4 måneder. Det var fantastisk fint med litt bestis-tid. Det kommer alltid mye bra utav slike stunder.

Senere skal jeg på kveldsvakt. Trille pasienter frem og tilbake. Men først skal jeg drikke mer te, og vende blikket ut av vinduet. Se på fuglene *som seiler på vingene sine over sletta.

Lørdagskos!

Frøken Fjas

Fjas er livet. Uten fjas hadde det vært kjedelig. Fjas må til. Noen dager sterkere enn andre. Da må jeg fjase mye for å få ut all fjasinga som har festa seg oppe i hjernen min. Hjernen er stappfull av fjas.

Fjas Fjas Fjas.

Av og til går fjasinga mi ut over andre. Men heldigvis som regel på en positiv måte. I form av ord. Fjasete ord. Som i diktet om osten Svein!

Det var en gang en ost som het Svein,
den osten, han hadde et bein.
Beinet var plastret fast med teip
-jeg sier det bare, det er ikke fleip.

Osten Svein skulle på ski,
men han trengte litt bedre gli.
Så han gikk til byens kondomeri,
og kjøpe glidemiddel nr. 9.

Osten Svein mistet sitt ene bein,
når skien satt fast i ei rot.
Så nå ligger Svein i en grøftekant
og rota har fått seg en fot.

Det hadde vært fint med en hobby. En inne og en ute hobby. Noe jeg skikkelig brant for. Noe jeg bare måtte gjøre. Der og da.
Det er slik en ubalanse i livet mitt. Jeg var mer kreativ før. Kreativiteten sitter en eller annen plass og ler av meg.

Skrikefriker snart.

Da jeg var liten var verden helt annerledes.

Marianne i svevet.

Holmenkollbakken synger på siste verset.

Helle leker i skogen.

Ordene faller ikke like lett ut av tastaturer som før. Jeg må på en måte lete etter dem først. Grave dypt inni meg selv. Jeg har mer eller mindre hatt skrivesperre i et år nå. Hvor faen tok alle ordene veien?


Her jeg bor nå, er energien bedre. Den er lettere. Den andre leiligheten var så liten. Her er det rom. Rom nok til å leke gjemsel. Men etter å ha sett Hide and Seek igår kveld, så er det nok ikke det første vi skal...


Det er så rein luft her. Åpner jeg verandadøra så kommer det frisk luft i ansiktet. Før var det asfaltstøv. Asfaltstøv og bileksos.


Nå vil jeg snart bli mer kreativ. Jeg vil finne tilbake inspirasjonen, og jeg regner med at den nye energien kan hjelpe meg med det. Hurra for optimismen!



I dag skal være en god dag.

Hverdagen...

...møter meg hver morgen. Hver morgen klokken halv sju. Den skriker ut i rommet: Nå må du stå opp! Med et sukk og litt "krangling" med dyna, klarer jeg det omsider. Tusler ut i ganga og inn på badet. Gjør det jeg må, kler på meg og loffer ut av døra klokka sju.
I ørene mine spilles musikk. Slik at jeg våkner lettere. Labber mot t-banen. Banen er alltid full, men jeg klarer som regel å presse meg tett inntill et eller annet medmenneske, som er like trøtt som meg selv. På banen er det mange forskjellige mennesker. Noen sover, noen har fått stirren og veldig mange har gravd seg ned i en bok. Oslo-kulturen kaller jeg det. Mennesker leser bøker overalt. På t-banen, på bussen og på trikken. De leser bøker når de går, og kanskje til og med når de sykler?!

Etter ca. 20 minutter er jeg på mitt stoppested, og jeg småløper mot jobben for å skifte til hvit uniform, og for å logge på piperen. Piperen er en telefon som piper hele dagen. Den piper inn oppdrag etter oppdrag. Og slik går nå dagene. Hverdagen piper. Vekkerklokka piper, piperen piper og mobilen piper. Setter du noe inn i ovnen eller i micron, så piper det. Alt piper. Snart er det jeg som piper.

Forresten,hvordan bøyer man ordet: Pip?

Nydelig film!

Leilighet

Sitter her og ser ut av vinduet. Det er vårt vindu. I vår leilighet. Leiligheten som jeg deler med henne. Hun som får hjertet mitt til å banke fortere.