Dette har vært en rar dag. Den friske lufta som jeg så sårt trengte kom ikveld. Da jeg skulle hjem fra jobb, rev den i nesa og sa;
her er jeg, snus meg inn...
Og den klarnet opp. Den fikk meg til å forstå. For det er ikke alle dager som er som denne. Det finnes noen i året. Jeg skyr dem ikke, og vil ikke at de ikke skal være der, tvert om. For de hjelper meg, til å komme på rett spor igjen...
Den friske lufta. De gode dagene kommer tilbake nå. Jeg merker det. Jeg trengte bare litt tid. Tid til å fordøye alle de nye impulsene. De slutter nok aldri å forbause meg...
Jeg er klar for nye dager og nye bekjentskaper. Og jeg vil ta vare på dem jeg allerede har.
Jeg er så glad i vennene mine.
Punktum.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar