skip to main | skip to sidebar

Sabla bla bla...

LITT OM LIVET.


...Nåt!
Lagt inn av Helle kl. fredag, november 13, 2009
Etiketter: høst, skrivesperre

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Nyere innlegg Eldre innlegg Startsiden
Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)

Om meg

Bildet mitt
Helle
Kreativ-jordnær-musikkelsker-skrivesperre-ærlig-tenker-ler-er!
Vis hele profilen min

b l o g g e r

  • maya*made
    thai carrot ginger soup
    for 9 år siden
  • Made by Eva
    Sweet girl
    for 10 år siden
  • Eg trur på eit liv før døden
    Odin fortjener at vi alle tar ansvar
    for 11 år siden
  • Kristins kort og sånt
    .:luedilla:.
    for 11 år siden
  • sag & sang
    Prøysen og Robyn - et tolkningsspørsmål
    for 11 år siden
  • Martines lille verden
    Korøvelse
    for 14 år siden
  • annikadownunder
    Tre dager igjen
    for 15 år siden
  • The Aussie Experience
    Oj, det var lenge siden siste innlegg!
    for 16 år siden
  • maiis
  • [babyblogg.se] trudes : EN RENSKÖTARFAMILJS LIV O LÄNGTAN
  • Muthafunka
  • Livet...
  • Av en annen verden

Bloggarkiv

  • ►  2010 (2)
    • ►  januar (2)
  • ▼  2009 (84)
    • ►  desember (8)
    • ▼  november (13)
      • Live
      • Skrivemodus. Et savnet ord. Men jeg tror den har k...
      • Takk for turen!
      • Bergen
      • 18.november...
      • Noen ganger vet man ikke hva slags ord som bør skr...
      • ...Nåt!
      • Bored...
      • Uten tittel
      • ORDgasmer
      • Før kveldsvakt sitter jeg hjemme og drikke eplekan...
      • Da jeg senere denne ettermiddagen gikk ut døra fra...
      • -en aktiv 8 åring...
    • ►  oktober (19)
    • ►  september (9)
    • ►  august (13)
    • ►  juli (5)
    • ►  mai (1)
    • ►  april (3)
    • ►  mars (8)
    • ►  februar (4)
    • ►  januar (1)
  • ►  2008 (12)
    • ►  desember (3)
    • ►  november (2)
    • ►  oktober (2)
    • ►  september (5)

Einsamflygar


Barn, ikkje le av den fuglen
som flaksar så hjelpelaust av stad.
Vinden har skilt han frå dei andre
som flyg over havet i ei jamn, tett rad.

Vinden valde ut denne eine
og kasta han ut av den usynlege lei
som fuglar av hans slag plar følgje.
Han er ikkje lenger ein av dei.

Sin eigen veg må han finne,
eller - om han trøytnar om litt -
gi tapt, la seg falle, gå under,
slik går det desse einsame titt.

Det mørknar vidt over havet.
Ei frostnatt kvesser sine jarn.
Ein fugl flyr einsam under stjerner.
Ikkje gråt for den fuglen, barn.

-Halldis Moren Vesaas-