"I want you
Though you dare to deny it
I am always reminded of you
And the more you forbid me
The more I need you to give me"
Dette synger Moloko i sangen I Want You. Kunne det passet bedre? Neppe.
Dagene går sakte men sikkert fremover mot ferie. Det er noe jeg ser frem til. 3 uker uten å måtte stå opp tidlig for å gå på jobb. Slippe å bruke 40 minutter på t-banen hver dag, eller kanskje mer hvis jeg tar buss i tillegg. For jeg skal ikke være i O-town, nei, jeg skal hjem til sørlandet. Jeg skal treffe venner og familie. Sitte med tean i tanga og drikke kald chablis mens jeg tenker over hvordan livet ble.
Det ble ikke slik jeg hadde tenkt det, nemlig. Men hvem kan vel si åssen fremtiden blir?
Jeg skulle ønske at jeg hadde en knapp. Påsydd. En knapp jeg kunne slå av når følelsene ble for sterke. Når tårene spretter og snørret renner. En av/på knapp.
Hadde vært så mye lettere da!
Sommeren skal liksom være en tid for glede og yey, hurra og wiihaa! Men er den det? Nei, jeg må skuffe dere... Ikke denne sommeren. Når skal smerten gi seg, når skal alt bli mer enn greit?
Where Is The What If The What Is In Why?
