En helt vanlig tirsdag...

*

Noen dager så vet jeg ikke riktig hva jeg skal skrive om i bloggen min. Det er vanskelig å formulere ordene, og alt går i stå. Heldigvis får ikke jeg stå, ettersom jeg er hunnkjønn. Men det er mye annet som kan stå. Bordet kan stå på gulvet, mens jeg kan stå i bussen. Jeg kan også stå stille på jobb og lure på hvilken vei jeg skal gå.
Noen ganger står jeg også. Stå - Står - Sto - Stått!

Hyggelig ettermiddag på Cafe Con Bar. Vi spiste god mat, drakk farris og snakket om livet.
Vi så på alle menneskene som gikk utforbi. Noen sto helt stille, der som andre har stått før. Sånn fortsetter det, dag etter dag, år etter år.

Akkurat nå sitter jeg. På stolen, ved bordet, i stua. Ved vinduet, vendt mot øst. Det er farris bris i glasset, kjæresten ligger på sofaen og jeg smiler.

helt vits

Skal jeg fortelle deg en vits? Drill uten bits.
Skal jeg fortelle deg en jeg kan? Morra di er mann.

tilbakeblikk -2008-

Skeive dager.

Lille postbud min søster.

Marihøner.

Himmel.

På jobb.


Trikken er din venn.



Paris.



Kjærlighetens by.

Morsomheter.

Lønningspils.

Vann.

Kristiansand.

Påske.

Bestis-dag.

Vinter i Oslo.

Det finnes så mange fine minner. Dette var et knippe!

(Beklager stort opphold. Jeg klarer ikke å fikse det. Irriterende nok!)

tilbakeblikk -2007-

Snøkyss.

Nevø-idyll.

Pause.

Frognerparken.


Kakao på Bjølsen.

Akerselva.

Skeive dager.

Paltosken.

Klatrestativ.

Hobby.

bussliv-livbuss

Da jeg skulle ta bussen hjem i går kveld, dumpet jeg ned i et sånt "halv"sete. Det er for stort for èn person, samtidig som det er for lite for 2.
Satt meg til rette, med musikken i ørene og så ut av vinduet.
Fire stopp lengre borte kom det på en mann, ikke spesielt stor, men heller ikke spesielt liten. Han var akkurat passe, og han skulle på død og liv sette seg i mitt sete. Han ser forsiktig på meg, idet han presser rompa si ned ved siden av mi. Og så sier han: "jaja, det går dette!"
I mitt stille sinn tenker jeg: "du skal ikke langt vel? du skal ikke langt!"... men joda, han skulle langt, og når han endelig reiser seg opp har mitt høyre bein sovna etter å ha blitt presset inn i bussveggen de siste 15 minuttene.

Jeg har ikke problemer med kroppskontakt, men en plass går grensen.

MILK

Vi har vært å sett filmen MILK på kino. Absolutt en gripende film. En som tok meg midt i hjertet, og fikk meg til å tenke over alt som er blitt kjempet om, og alt det som ennå kjempes om.

Uten å skrive noe særlig om filmen her, så anbefales den på det sterkeste.

Familien min

Da jeg var mindre, og morfar skulle kjøre meg hjem, hørte vi som regel på Enya.
Dette er et fint minne, for jeg visste ikke så mye om
musikk på den tiden.
Han har vært med på å forme musikksmaken min. Jeg kan nevne Enya, Edith Piaf, Herbert Von Karajan og Sarah Brightman.

Nå som jeg bor i Oslo, så er det klart at jeg savner både mormor og morfar. Jeg savner hele familien min. Noen dager mer enn andre. Dette innlegget vil jeg dedikere til dem!

Jeg er glad i dere, alle og enhver.

Hvor er våren?

Jeg vil ha vår

NÅ!