Live

Jeg har altså vært i Bergen. Onsdag til søndag. Langhelg. Besøkt familie!
Bildet her er av Live, snart 7 mnd. Hun er så hærlig, og vi er veldig gode venner :) Takk for fine dager, Kleba-Næss. Vi sees igjen, helt plutselig!
Skrivemodus. Et savnet ord. Men jeg tror den har kommet tilbake. Gleden i å skrive ordene. Ikke så mye her, kanskje. Men i den svarte lille boka. Den som alltid skal være med i veska. Kanskje ikke helt alltid, men nesten...

Uansett. Det er 24.november. Et halvt år...


Takk for turen!

Jeg oppdaget noe da jeg satt på toget. Ja, jeg oppdager stadig nye ting, men akkurat dette var litt spesielt. Da jeg omsider fikk lyst på sjokolade og skulle åpne min doble pakke med kvikk-lunsj, kom jeg over et navn på baksiden som jeg kjente igjen.
Ikke bare navnet, men også bildet av mannen... jeg måtte smile!

Kvikk-lunsj sitt motto er; Takk for turen! På denne sjokoladen sto det en takk til Kjell Asdal. Ja, jeg vet jo hvem han er, tenkte jeg...

Han er mannen til Marit, som var min speiderleder i en hel haug med år. Og han er kompis med morfar.

Et lite stykke kjell, et stort stykke turglede.


Bergen

Ja, folkens, nå er jeg på miniferie i Bergen. Regnbyen. Og det er ikke rart den kalles det, for det er jo nettopp slikt vær som er; regn og atter regn. Men jeg skriver jo ikke blogg for å fortelle dere om været...
Til nå har ferien min bestått av å komme seg hit med toget over fjellet. Det skal være en fin tur, sier folk. Jeg så ikke en pøkk. For det første er det nok ikke årstiden for å sitte å se ut av vinduet, og for det andre så må jeg vel innrømme at jeg sov store deler av tiden, takket være den lille hvite pilla. For dere som ikke vet det, så blir jeg reisesyk, og må alltid svelge en reisesyketablett før jeg suser av gårde...

Jeg kom frem og det var veldig koselig å se Ingrid og Kristian igjen. Live sov...
Men idag, torsdag har jeg fått være sammen med Live. En hel masse. Kanskje ikke slik vi hadde sett for oss dagen, men sånn er det en gang iblandt. Vi var en liten... tur på legevakten for å finne ut om hun hadde fått svinepelsen. Og jeg overdriver ikke, vi satt å ventet i 3 1/2 time....
Trøtte og slitne dro vi hjem igjen. Live fikk grøt og var svært fornøyd. Sove ville hun ikke.. men til slutt sloknet hun, og vi kunne slappe av i hver vår ende av sofaen.

18.november...


Mamma.

18.novemer er din dag.
Bursdag.


I år ville du blitt 57 år...


Jeg skal gjøre som jeg alltid pleier, tenne et lys for deg.
Det er den fineste måten jeg kan minnes deg, nå.

Gratulerer med dagen!



Noen ganger vet man ikke hva slags ord som bør skrives.
Da er det oftere lettest å tegne en sjiraff. Det gjorde jeg på kortet til A ikveld. Han fikk en sjiraff fordi jeg følte at han trengte en oppmuntring. Og glad ble han, for den ustø tegningen. En tegning som ble tegnet på bussen mellom helsfyr og frogner. Hvem andre tegnet en sjiraff akkurat da? Kanskje flere tusen rundt om i verden... og det, DET er rart å tenke på.

Denne helgen har vært så koselig. Har truffet mange gode venner og spist god mat. Tapas på lørdag og ribbe på søndag. Kan ikke akkurat klage. Og mens ribbefettet glinser i huden min, gliser jeg av gleden over at jeg har så mange bra mennesker rundt meg.

Jeg er så glad i dere, alle sammen!


Lyd: Future Loop Foundation - My Movie Is Like Life

...Nåt!

ORDgasmer

Forkvaklede uttrykk i utvalg. Ekte norsk ordakrobatikk...

En mellomting mellom en ordbok og en slags lærebok om assosiasjonsforvirring. Assosiasjonsforvirring består i denne sammenheng rett å slett å tenke på flere betydinger av ord eller deler av ord...

Hofteleddsdysleksi - En lidelse som gjør at man hverken kan lese eller skreve.

Generasjon - Andelen som hver og en av oss er tildel av gener.

Helfin - Enda finere enn delfin.

Idèdur - En fantasifull toneart. Når noen spør hvilken toneart et stykke går i, svarer man: "Den går idèdur!"

Pianno - Ca. 3,14 år.

Sutrete - Te for folk som heller ville hatt kaffe.

Vedlegg - Trefot
Før kveldsvakt sitter jeg hjemme og drikke eplekanel-te. Det får meg alltid til å tenke på Mari. Synge-dama som bodde sammen med bestis i kirkegleden. Mari er som eplekanel, søt og sterk.
Ute daler fortsatt de små hvite ned mot bakken. Noen få av dem fester seg i gresset... jeg kan ikke si at jeg liker det så godt.

Spotify gir meg min daglige dose med musikk, som disse:

Røyksopp - Clean Sweep
Midnight Choir - Will You Carry Me Across The Water
Cranes - Rainbows
Andrea Parker - Breaking The Code
Soulsavers - Wise Blood
Koop - Strange Love
Santogold - Say Aha
Bøygard - Skigardsvise

-and many more.

Sender gode tanker til min nevø, som er blitt febersjuk. Han går derfor glipp av tidenes bursdagsfeiring, og jeg føler så med deg lille venn. Du hadde jo gledet deg i 2 uker...
Da jeg senere denne ettermiddagen gikk ut døra fra Et Glass kom de mot meg. De rusket i ørene mine. Danset i vinden og smelta på asfalten. De var hvite, lette som dun. Ja, jeg snakker om snøflak... Og jeg synes det er for tidlig, så altfor tidlig.

Hadde dette vært i midten av desember, så hadde jeg ikke nevnt dem engang. Men nå, i begynnelsen av november, sa sier hjertet mitt;
Hey, stopp en halv. Jeg er ikke ferdig med høsten ennå...


Og da jeg sto og ventet på bussen, så jeg snøflak og høstløv danse i vinden. Jeg så mennesker som hutret seg mot et mål jeg ikke kjenner. Og musikken i ørene mine førte meg avsted til gamle minner.
Det var et fint øyeblikk, tross alt.

-en aktiv 8 åring...


Vi skater i kjelleren, ettersom det regnet ute...


Fotosession.


Go gutten min.

Nå sitter jeg igjen med masse gode minner fra ei fin helg med besøk. De dro avsted for ca. 10 minutter siden, og jeg kjenner på meg at det er stille her...
Jeg er glad i familien min, jeg.