Det er blitt vinter på Etterstad, fra den ene dagen til den andre. Og jeg klager ikke på utsikten fra vinduet. Vakkert er det, vakkert!
Og mens jeg sitter inne og spiser brødskive med sylte og sennep, så håper jeg at småfuglene får mat en annen plass. Vi har nemlig ikke lov til å henge ut mat til dem, og det synes jeg er litt trist.

Ha en god tirsdag, alle sammen!

Snøen daler utenfor. Det er så vakkert. Så stille. Så uendelig.

MILK

Vi har vært å sett filmen MILK på kino. Absolutt en gripende film. En som tok meg midt i hjertet, og fikk meg til å tenke over alt som er blitt kjempet om, og alt det som ennå kjempes om.

Uten å skrive noe særlig om filmen her, så anbefales den på det sterkeste.

Familien min

Da jeg var mindre, og morfar skulle kjøre meg hjem, hørte vi som regel på Enya.
Dette er et fint minne, for jeg visste ikke så mye om
musikk på den tiden.
Han har vært med på å forme musikksmaken min. Jeg kan nevne Enya, Edith Piaf, Herbert Von Karajan og Sarah Brightman.

Nå som jeg bor i Oslo, så er det klart at jeg savner både mormor og morfar. Jeg savner hele familien min. Noen dager mer enn andre. Dette innlegget vil jeg dedikere til dem!

Jeg er glad i dere, alle og enhver.

Hvor er våren?

Jeg vil ha vår

NÅ!

...

18 år har gått fort, selvom jeg husker dagen som det
skulle vært igår.
Det er rart det der, hvordan livet er, kunne det vært annerledes om du fremdeles var her?
- Den tanken har jeg tenkt endel ganger de siste 18 årene. Men nå har jeg kommet frem til at livet er bra. Slik det har blitt. Jeg er lykkelig!

25.februar 1991 er en dato jeg aldri kommer til å glemme. Og jeg bærer deg alltid med meg i hjertet, mamma.

Vi fikk ikke besøk likevel, så nå må vi vente ennå lengre med å få ting på stell.

TTT

"Jeg skal så bli statsminister ass. Skal bestemme så jævla mye!"
Morsomt utsagn fra ei ung jente på t-banen klokka kvart over sju om morran. Selv satt jeg i halvdøs og tenkte på frokost. Mennesker er forskjellige, det er konklusjonen.




Livet på Etterstad går sin vante gang. Har kommet litt lengre med riving av tapet, men holder meg fortsatt til utsagnet om at ting tar tid. Sånn er det når begge jobber fulltidsjobb. Men neste helg blir det maraton i å ordne ting. Da kommer Kjell og Kristi fra Haugsesund for å hjelpe til!

Januar

Januar har vært en sosial måned på mange områder. Vi har hatt vinkveld, bursdagsfeiring og vi har vært på "Kari er tilbake til normalen" fest.

Vi har også begynt å planlegge oppussing, som jeg har skrevet om før. Og i dag begynte nok et av de lengste prosjektene, å rive vekk all tapeten på soverommet.

Det viser seg å bli en mer omfattende jobb enn vi hadde regnet med, men så blir det godt å kunne si at;

Vi klarte det! -når alt er ferdig. Den dagen gleder jeg meg til!

Det er en lang vei mot mål og ting tar tid!

Oppussings-prosjektet er igang!

Ja, vi har snakket om det siden i august da vi flyttet inn. At vi skal male alle veggene i leiligheten...
Nå har vi kommet oss så langt at vi har avlagt vårt første besøk på Flügger. Vi kom hjem med 4 forskjellige fargeprøver. Vi har testet alle, på forskjellige steder, så nå har vi flekkete vegger.
Ganske kunstnerisk egentlig!

Gleder meg til vi får den virkelige ånden over oss, og blir ferdige. Tror og håper på et tilfredstillende resultat.

Ticket to Ride - Europa

I helga har vi hatt besøk av Thea og Sheila. På lørdagskvelden ble det peiskos og Ticket to Ride.

*som seiler på vingene sine over sletta...

Det er lenge siden sist. Det er gått en hel måned. Det er ikke fordi det ikke skjer noe, tvert om. Det skjer så mye at jeg ikke vet hva jeg skal skrive. En annen ting er skrivesperre.. Ordene kommer ikke. Ikke slik de gjorde før. Muligens så er det fordi jeg har det godt. Fordi jeg er lykkelig. Fordi jeg er varm i hjertet.

Akkurat nå sitter jeg på kjøkkenbordet. Jeg drikker te, og ser ut på vinterkledd landskap. http://www.last.fm/ spiller deilig musikk i ørene mine. Akkurat nå er det Micatone Radio.

Elisabeth har vært her inatt. Vi hadde vinkveld/konsertkveld igår. Idag har vi spist egg og bacon frokost, før hun skulle avsted til Halden for å hente det nye trommesettet hun har ventet på i 4 måneder. Det var fantastisk fint med litt bestis-tid. Det kommer alltid mye bra utav slike stunder.

Senere skal jeg på kveldsvakt. Trille pasienter frem og tilbake. Men først skal jeg drikke mer te, og vende blikket ut av vinduet. Se på fuglene *som seiler på vingene sine over sletta.

Lørdagskos!

Frøken Fjas

Fjas er livet. Uten fjas hadde det vært kjedelig. Fjas må til. Noen dager sterkere enn andre. Da må jeg fjase mye for å få ut all fjasinga som har festa seg oppe i hjernen min. Hjernen er stappfull av fjas.

Fjas Fjas Fjas.

Av og til går fjasinga mi ut over andre. Men heldigvis som regel på en positiv måte. I form av ord. Fjasete ord. Som i diktet om osten Svein!

Det var en gang en ost som het Svein,
den osten, han hadde et bein.
Beinet var plastret fast med teip
-jeg sier det bare, det er ikke fleip.

Osten Svein skulle på ski,
men han trengte litt bedre gli.
Så han gikk til byens kondomeri,
og kjøpe glidemiddel nr. 9.

Osten Svein mistet sitt ene bein,
når skien satt fast i ei rot.
Så nå ligger Svein i en grøftekant
og rota har fått seg en fot.