...

18 år har gått fort, selvom jeg husker dagen som det
skulle vært igår.
Det er rart det der, hvordan livet er, kunne det vært annerledes om du fremdeles var her?
- Den tanken har jeg tenkt endel ganger de siste 18 årene. Men nå har jeg kommet frem til at livet er bra. Slik det har blitt. Jeg er lykkelig!

25.februar 1991 er en dato jeg aldri kommer til å glemme. Og jeg bærer deg alltid med meg i hjertet, mamma.

Vi fikk ikke besøk likevel, så nå må vi vente ennå lengre med å få ting på stell.

TTT

"Jeg skal så bli statsminister ass. Skal bestemme så jævla mye!"
Morsomt utsagn fra ei ung jente på t-banen klokka kvart over sju om morran. Selv satt jeg i halvdøs og tenkte på frokost. Mennesker er forskjellige, det er konklusjonen.




Livet på Etterstad går sin vante gang. Har kommet litt lengre med riving av tapet, men holder meg fortsatt til utsagnet om at ting tar tid. Sånn er det når begge jobber fulltidsjobb. Men neste helg blir det maraton i å ordne ting. Da kommer Kjell og Kristi fra Haugsesund for å hjelpe til!

Januar

Januar har vært en sosial måned på mange områder. Vi har hatt vinkveld, bursdagsfeiring og vi har vært på "Kari er tilbake til normalen" fest.

Vi har også begynt å planlegge oppussing, som jeg har skrevet om før. Og i dag begynte nok et av de lengste prosjektene, å rive vekk all tapeten på soverommet.

Det viser seg å bli en mer omfattende jobb enn vi hadde regnet med, men så blir det godt å kunne si at;

Vi klarte det! -når alt er ferdig. Den dagen gleder jeg meg til!

Det er en lang vei mot mål og ting tar tid!