-en aktiv 8 åring...

Vi skater i kjelleren, ettersom det regnet ute...

Fotosession.

Go gutten min.

Nå sitter jeg igjen med masse gode minner fra ei fin helg med besøk. De dro avsted for ca. 10 minutter siden, og jeg kjenner på meg at det er stille her...
Jeg er glad i familien min, jeg.

I kveld valgte jeg å tenne et lys.

Et lys som skal brenne til minne om onkel Leif.
Da jeg var liten kunne han trylle frem kronestykker fra ørene mine. Jeg husker det som om det var igår...
Det er lenge siden jeg traff ham sist, og når har jeg ikke lengre muligheten. Men jeg kommer alltid til å huske han. Han var en snill og omsorgsfull mann!

Lykke til i Tasmania

# Annika

Barndomsminner

De lagde veien der som stien gikk. De reiv ned broa som gynga når du sto midt på. De hogde ned trær. Sprengte fjell. Og nå er ingenting som det en gang var. Alt er forandret. Spesielt livet. For det er de samme blomstene som står i skråninga, det er de samme markjordbærplantene.
Men livet er forandret. Det er andre mennesker der nå. Du er ikke der. Ikke jeg heller. Nå er det bare minnene man må holde om. Minnene om det som var så bra. Om hengekøye som ikke tålte så mye. Fanget ditt når dagen var over. Et kyss på panna når det var leggetid. Jeg husker det som en fin barndom. Når du ennå var der!

Da dagen skulle bli natt hadde jeg ennå skrubbsår på kneet. Jeg hadde plaster sikkert fem forskjellige plasser. Jeg hadde tvistpapir sammenkrøllet i bukselomma. Og huden var blitt gyllen. Livet var herlig da. Hadde fanget krabber hele ettermiddagen. Drukket gul saft og spist kjeks. Nå skulle det bli kveldsmat, og tannpuss.

I begynnelsen av påska var jeg hjemme i mitt barndoms Kristiansand for å leke med denne lille krabaten, som ikke er så liten lengre.

Vi fikk mange fine timer sammen.

Det jeg husker best er når han klokka sju om morran våknet meg med et saftig kyss på kinnet.

Priceless.