Det er blitt vinter på Etterstad, fra den ene dagen til den andre. Og jeg klager ikke på utsikten fra vinduet. Vakkert er det, vakkert! Og mens jeg sitter inne og spiser brødskive med sylte og sennep, så håper jeg at småfuglene får mat en annen plass. Vi har nemlig ikke lov til å henge ut mat til dem, og det synes jeg er litt trist.
Ha en god tirsdag, alle sammen!
Snøen daler utenfor. Det er så vakkert. Så stille. Så uendelig.
vi lager konfekt.
kakefigurer.
Siri fikk tatovert et tre på armen...
Og æ fikk en apekatt... den er til Beate.
Jeg er et B-menneske. Jeg liker ikke å legge meg. Jeg vil ikke legge meg. Og jeg elsker å sove lenge... Det er av og til fustrerende. Ikke i natt vel og merke, men andre netter. Når jeg f.eks. skal opp tidlig, så er det et problem. I natt sitter jeg og tenker over at det snart er jul. Jeg har digg musikk i ørene, og drikker ingefærøl(brus). I år gleder jeg meg til jul. Jeg har bestemt meg for at det er fint med jul og familie. Det er de som betyr mest for meg. De og mine beste venner!
Nattehimmelen er mørk, men stjerneklar. Og når jeg hører The Irresistible Force - Space Is The Place, føles det nesten som at jeg flyr... Spesielt hvis jeg lukker øynene.
I helgen som var har jeg bakt kakemennfigurer og laget marsipan konfekt. Skikkelig julegøy-kveld-natt sammen med Siri. Vi lagde også litt julegavestash... og hadde det moro med kamera. Det har vi som regel, ettersom begge 2 elsker fotografering. Åsså måtte vi leke med tusjer, og lage tattoveringer... heldigvis så kunne de vaskes vekk etterpå...
Jeg har altså vært i Bergen. Onsdag til søndag. Langhelg. Besøkt familie! Bildet her er av Live, snart 7 mnd. Hun er så hærlig, og vi er veldig gode venner :) Takk for fine dager, Kleba-Næss. Vi sees igjen, helt plutselig!
Jeg oppdaget noe da jeg satt på toget. Ja, jeg oppdager stadig nye ting, men akkurat dette var litt spesielt. Da jeg omsider fikk lyst på sjokolade og skulle åpne min doble pakke med kvikk-lunsj, kom jeg over et navn på baksiden som jeg kjente igjen. Ikke bare navnet, men også bildet av mannen... jeg måtte smile!
Kvikk-lunsj sitt motto er; Takk for turen! På denne sjokoladen sto det en takk til Kjell Asdal. Ja, jeg vet jo hvem han er, tenkte jeg...
Han er mannen til Marit, som var min speiderleder i en hel haug med år. Og han er kompis med morfar.
Et lite stykke kjell, et stort stykke turglede.
Noen ganger vet man ikke hva slags ord som bør skrives. Da er det oftere lettest å tegne en sjiraff. Det gjorde jeg på kortet til A ikveld. Han fikk en sjiraff fordi jeg følte at han trengte en oppmuntring. Og glad ble han, for den ustø tegningen. En tegning som ble tegnet på bussen mellom helsfyr og frogner. Hvem andre tegnet en sjiraff akkurat da? Kanskje flere tusen rundt om i verden... og det, DET er rart å tenke på.
Denne helgen har vært så koselig. Har truffet mange gode venner og spist god mat. Tapas på lørdag og ribbe på søndag. Kan ikke akkurat klage. Og mens ribbefettet glinser i huden min, gliser jeg av gleden over at jeg har så mange bra mennesker rundt meg.
Jeg er så glad i dere, alle sammen!
Lyd: Future Loop Foundation - My Movie Is Like Life
Forkvaklede uttrykk i utvalg. Ekte norsk ordakrobatikk...
En mellomting mellom en ordbok og en slags lærebok om assosiasjonsforvirring. Assosiasjonsforvirring består i denne sammenheng rett å slett å tenke på flere betydinger av ord eller deler av ord...
Hofteleddsdysleksi - En lidelse som gjør at man hverken kan lese eller skreve.
Generasjon - Andelen som hver og en av oss er tildel av gener.
Helfin - Enda finere enn delfin.
Idèdur - En fantasifull toneart. Når noen spør hvilken toneart et stykke går i, svarer man: "Den går idèdur!"
Pianno - Ca. 3,14 år.
Sutrete - Te for folk som heller ville hatt kaffe.
Vedlegg - Trefot
Før kveldsvakt sitter jeg hjemme og drikke eplekanel-te. Det får meg alltid til å tenke på Mari. Synge-dama som bodde sammen med bestis i kirkegleden. Mari er som eplekanel, søt og sterk. Ute daler fortsatt de små hvite ned mot bakken. Noen få av dem fester seg i gresset... jeg kan ikke si at jeg liker det så godt.
Spotify gir meg min daglige dose med musikk, som disse:
Røyksopp - Clean Sweep Midnight Choir - Will You Carry Me Across The Water Cranes - Rainbows Andrea Parker - Breaking The Code Soulsavers - Wise Blood Koop - Strange Love Santogold - Say Aha Bøygard - Skigardsvise
-and many more.
Sender gode tanker til min nevø, som er blitt febersjuk. Han går derfor glipp av tidenes bursdagsfeiring, og jeg føler så med deg lille venn. Du hadde jo gledet deg i 2 uker...
Da jeg senere denne ettermiddagen gikk ut døra fra Et Glass kom de mot meg. De rusket i ørene mine. Danset i vinden og smelta på asfalten. De var hvite, lette som dun. Ja, jeg snakker om snøflak... Og jeg synes det er for tidlig, så altfor tidlig.
Hadde dette vært i midten av desember, så hadde jeg ikke nevnt dem engang. Men nå, i begynnelsen av november, sa sier hjertet mitt; Hey, stopp en halv. Jeg er ikke ferdig med høsten ennå...
Og da jeg sto og ventet på bussen, så jeg snøflak og høstløv danse i vinden. Jeg så mennesker som hutret seg mot et mål jeg ikke kjenner. Og musikken i ørene mine førte meg avsted til gamle minner. Det var et fint øyeblikk, tross alt.
Nå sitter jeg igjen med masse gode minner fra ei fin helg med besøk. De dro avsted for ca. 10 minutter siden, og jeg kjenner på meg at det er stille her... Jeg er glad i familien min, jeg.
Nok en fantastisk helg er over. Faen så mange bra folk jeg har rundt meg! Fredagen var jeg på besøk hos L - og det var så koselig. God mat og gode samtaler. Setter pris på vennskapet våres. Lørdagen ble det vorspiel og en tur på So. Hyggelige mennesker og god stemning! Søndagen var det digg frokost på Hotell Sinsen... Playstation og cola. Hjemom en liten tur før jeg igjen traff Anita i sentrum. En liten kaffì før vi gikk mot Spektrum. Tidenes konsertopplevelse har altså tatt plass i mitt liv ikveld; Muse! Oh joy!
Noen dager har jeg ikke lyst til å stå opp. Det er litt slik idag. Grunnen er enkel. Dyna er varm... og resten av leiligheten er passe kald. Snart får vi ved, så da blir det mye bedre. Jeg skal stå opp, snart.. skal bare - bare og bare.
Jeg har sjekket alle bloggene som er verd sin titt. Jeg har hørt den ene og den andre sangen opptill flere ganger allerede. Jeg vet at jeg kan gå ut i stua og få musikken ut i rommet, men da må jeg først og fremst krype ut av dyna...
Livet generellt er godt. Jeg har mye å glede meg til, samt noe å grue meg til, men det er jo sånn livet er.
Her en dag ble jeg introdusert for en sang som heter Skigardsvise. Den har truffet meg midt i musikkhjertet. Den er så mye, den sangen;
Heilt innåt skogen står det ein skigard, mosegrodd og grå.
Han er til nedfalls og søkk isaman,
men som eit minnesmerke der han står.
Ein gong var dette eit viktig stengsel
som verna åkeren mot krøtterfot.
Men ein skigard kan 'kje vara evig, veit du,
kan aldri vara evig.
Ein gamal skigard som står og vitnar om ei svunnen tid,
det er ei soge om gamal storheit,
kamp mot naturen, kamp som er forbi.
Nå vert det kjempa på andre frontar
men skigardar, det har me lell.
Ein skigard kan 'kje vara evig, veit du,
kan aldri vara evig.
Kva er ein skigard? Ein skigard er så mange rare ting:
Ein rad med stokkar sett som eit gjerde
eller eit stengsel i ditt eige sinn,
ein gamal fordom, eit raseskille,
hat og misunning eller aversjon.
Men ein skigard kan 'kje vara evig, veit du,
kan aldri vara evig.
Kvar du så snur deg, det er ein skigard mellom før og nå.
Ein skigard er som ei landegrense.
Ein skigard er eit stengsel for dei få,
eit hat i hjarta, eit klasseskille,
ein sjalusi, ein uvisshet, ein krig.
Men ein skigard kan 'kje vara evig, veit du,
kan aldri vara evig.
Har du ein skigard? Å jau, du har nok ein, for alle har
ein ting ein gjerne vil stengja ute,
ein ting ein ikkja syna vil einkvar.
Men desse stengsler treng ikkje vara,
ein skigard kan du kliva om du vil!
Ein skigard kan 'kje vara evig, veit du,
kan aldri vara evig.
Nå skal jeg stå opp. Jeg har endelig bestemt meg. Til alle som leser bloggen min: Ha en god dag!
Her kan vi jo sitte i orkester som de siste dagers hellige, og se hele vår kjære sivilisasjon gå til hælvete!
Ah, det eneste forsvarlige stedet å leve er jo her. I, og av, menneskenes avfall! Når man er snylter, eh? Når det ikke lenger er noen ideologiske dører å åpne. HA! Når filosofienes, s-selve mennesketanken, selve mennesketanken er faen ikke verdt å tørke seg i ræva med! Når materiens seier over ånden er fullbragt. Da er vår plass her! Hahaha... Vi sees!
Du har sett noe som du ikke burde ha sett. Det er.........uheldig. Det er meget uheldig, for deg!
I kveld skulle jeg egentlig lagt ut flere bilder fra livet i Oslo. Men, som den idioten jeg er akkurat nå, så klarte jeg å slette alle bildene på kameraet før jeg fikk overført dem på pc'n. Argh! Derfor får dere ingen bilder å se på, bare en hel masse setninger som sikkert er kjedelige å lese.
Jeg har i alle fall hatt nok ei fin helg. Livet har bydd på sjokolade, nye fjes, en alltfor kronglete innføring i backgammon og en hel haug med trapper. Jepp, dett var dett.
I kveld valgte jeg å tenne et lys.
Et lys som skal brenne til minne om onkel Leif. Da jeg var liten kunne han trylle frem kronestykker fra ørene mine. Jeg husker det som om det var igår... Det er lenge siden jeg traff ham sist, og når har jeg ikke lengre muligheten. Men jeg kommer alltid til å huske han. Han var en snill og omsorgsfull mann!
Pulsen sitter fast i strupehodet. Strupehodet er festet til halsen. Halsen er festet til kroppen. Kroppen har ben. Bena står stødig på bakken. Bakken beveger seg forsiktig. Forsiktig tar jeg et steg frem mot midten av planken. Planken er helt ny. Ny tid er på vei. Vei eller veien. Veien er ennå lang. Lang eller langt. Langt der inne sitter det en sorg. Sorg eller sorgen. Sorgen er på vei til å slippe taket. Taket er over meg. Meg eller jeg. Jeg sitter trygt inne i huset mitt og skriver. Skriver jeg mer nå så er teksten ødelagt.
Det er blitt vinter på Etterstad, fra den ene dagen til den andre. Og jeg klager ikke på utsikten fra vinduet. Vakkert er det, vakkert!
