Frøken Fjas

Fjas er livet. Uten fjas hadde det vært kjedelig. Fjas må til. Noen dager sterkere enn andre. Da må jeg fjase mye for å få ut all fjasinga som har festa seg oppe i hjernen min. Hjernen er stappfull av fjas.

Fjas Fjas Fjas.

Av og til går fjasinga mi ut over andre. Men heldigvis som regel på en positiv måte. I form av ord. Fjasete ord. Som i diktet om osten Svein!

Det var en gang en ost som het Svein,
den osten, han hadde et bein.
Beinet var plastret fast med teip
-jeg sier det bare, det er ikke fleip.

Osten Svein skulle på ski,
men han trengte litt bedre gli.
Så han gikk til byens kondomeri,
og kjøpe glidemiddel nr. 9.

Osten Svein mistet sitt ene bein,
når skien satt fast i ei rot.
Så nå ligger Svein i en grøftekant
og rota har fått seg en fot.