tilbakeblikk -2008-

Skeive dager.

Lille postbud min søster.

Marihøner.

Himmel.

På jobb.


Trikken er din venn.



Paris.



Kjærlighetens by.

Morsomheter.

Lønningspils.

Vann.

Kristiansand.

Påske.

Bestis-dag.

Vinter i Oslo.

Det finnes så mange fine minner. Dette var et knippe!

(Beklager stort opphold. Jeg klarer ikke å fikse det. Irriterende nok!)

tilbakeblikk -2007-

Snøkyss.

Nevø-idyll.

Pause.

Frognerparken.


Kakao på Bjølsen.

Akerselva.

Skeive dager.

Paltosken.

Klatrestativ.

Hobby.

bussliv-livbuss

Da jeg skulle ta bussen hjem i går kveld, dumpet jeg ned i et sånt "halv"sete. Det er for stort for èn person, samtidig som det er for lite for 2.
Satt meg til rette, med musikken i ørene og så ut av vinduet.
Fire stopp lengre borte kom det på en mann, ikke spesielt stor, men heller ikke spesielt liten. Han var akkurat passe, og han skulle på død og liv sette seg i mitt sete. Han ser forsiktig på meg, idet han presser rompa si ned ved siden av mi. Og så sier han: "jaja, det går dette!"
I mitt stille sinn tenker jeg: "du skal ikke langt vel? du skal ikke langt!"... men joda, han skulle langt, og når han endelig reiser seg opp har mitt høyre bein sovna etter å ha blitt presset inn i bussveggen de siste 15 minuttene.

Jeg har ikke problemer med kroppskontakt, men en plass går grensen.

MILK

Vi har vært å sett filmen MILK på kino. Absolutt en gripende film. En som tok meg midt i hjertet, og fikk meg til å tenke over alt som er blitt kjempet om, og alt det som ennå kjempes om.

Uten å skrive noe særlig om filmen her, så anbefales den på det sterkeste.

Familien min

Da jeg var mindre, og morfar skulle kjøre meg hjem, hørte vi som regel på Enya.
Dette er et fint minne, for jeg visste ikke så mye om
musikk på den tiden.
Han har vært med på å forme musikksmaken min. Jeg kan nevne Enya, Edith Piaf, Herbert Von Karajan og Sarah Brightman.

Nå som jeg bor i Oslo, så er det klart at jeg savner både mormor og morfar. Jeg savner hele familien min. Noen dager mer enn andre. Dette innlegget vil jeg dedikere til dem!

Jeg er glad i dere, alle og enhver.

Hvor er våren?

Jeg vil ha vår

NÅ!

...

18 år har gått fort, selvom jeg husker dagen som det
skulle vært igår.
Det er rart det der, hvordan livet er, kunne det vært annerledes om du fremdeles var her?
- Den tanken har jeg tenkt endel ganger de siste 18 årene. Men nå har jeg kommet frem til at livet er bra. Slik det har blitt. Jeg er lykkelig!

25.februar 1991 er en dato jeg aldri kommer til å glemme. Og jeg bærer deg alltid med meg i hjertet, mamma.

Vi fikk ikke besøk likevel, så nå må vi vente ennå lengre med å få ting på stell.

TTT

"Jeg skal så bli statsminister ass. Skal bestemme så jævla mye!"
Morsomt utsagn fra ei ung jente på t-banen klokka kvart over sju om morran. Selv satt jeg i halvdøs og tenkte på frokost. Mennesker er forskjellige, det er konklusjonen.




Livet på Etterstad går sin vante gang. Har kommet litt lengre med riving av tapet, men holder meg fortsatt til utsagnet om at ting tar tid. Sånn er det når begge jobber fulltidsjobb. Men neste helg blir det maraton i å ordne ting. Da kommer Kjell og Kristi fra Haugsesund for å hjelpe til!

Januar

Januar har vært en sosial måned på mange områder. Vi har hatt vinkveld, bursdagsfeiring og vi har vært på "Kari er tilbake til normalen" fest.

Vi har også begynt å planlegge oppussing, som jeg har skrevet om før. Og i dag begynte nok et av de lengste prosjektene, å rive vekk all tapeten på soverommet.

Det viser seg å bli en mer omfattende jobb enn vi hadde regnet med, men så blir det godt å kunne si at;

Vi klarte det! -når alt er ferdig. Den dagen gleder jeg meg til!

Det er en lang vei mot mål og ting tar tid!