Viser innlegg med etiketten løst og fast. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten løst og fast. Vis alle innlegg
Da jeg var liten så lærte jeg en trylleformel. Den gikk ut på å si; Agrakadabra.
Og så skulle alt som var leit forsvinne.

Agrakadabra er en trylleformel, kjent fra seinantikken. Det herser en viss uenighet om hva ordet betyr og hvor det har sin opprinnelse, men så lenge det fungerer, er det et fett for meg.

Heretter skal jeg bruke det oftere;

Agrakadabra!

En helt vanlig tirsdag...

*

Noen dager så vet jeg ikke riktig hva jeg skal skrive om i bloggen min. Det er vanskelig å formulere ordene, og alt går i stå. Heldigvis får ikke jeg stå, ettersom jeg er hunnkjønn. Men det er mye annet som kan stå. Bordet kan stå på gulvet, mens jeg kan stå i bussen. Jeg kan også stå stille på jobb og lure på hvilken vei jeg skal gå.
Noen ganger står jeg også. Stå - Står - Sto - Stått!

Hyggelig ettermiddag på Cafe Con Bar. Vi spiste god mat, drakk farris og snakket om livet.
Vi så på alle menneskene som gikk utforbi. Noen sto helt stille, der som andre har stått før. Sånn fortsetter det, dag etter dag, år etter år.

Akkurat nå sitter jeg. På stolen, ved bordet, i stua. Ved vinduet, vendt mot øst. Det er farris bris i glasset, kjæresten ligger på sofaen og jeg smiler.

helt vits

Skal jeg fortelle deg en vits? Drill uten bits.
Skal jeg fortelle deg en jeg kan? Morra di er mann.

bussliv-livbuss

Da jeg skulle ta bussen hjem i går kveld, dumpet jeg ned i et sånt "halv"sete. Det er for stort for èn person, samtidig som det er for lite for 2.
Satt meg til rette, med musikken i ørene og så ut av vinduet.
Fire stopp lengre borte kom det på en mann, ikke spesielt stor, men heller ikke spesielt liten. Han var akkurat passe, og han skulle på død og liv sette seg i mitt sete. Han ser forsiktig på meg, idet han presser rompa si ned ved siden av mi. Og så sier han: "jaja, det går dette!"
I mitt stille sinn tenker jeg: "du skal ikke langt vel? du skal ikke langt!"... men joda, han skulle langt, og når han endelig reiser seg opp har mitt høyre bein sovna etter å ha blitt presset inn i bussveggen de siste 15 minuttene.

Jeg har ikke problemer med kroppskontakt, men en plass går grensen.