bussliv-livbuss

Da jeg skulle ta bussen hjem i går kveld, dumpet jeg ned i et sånt "halv"sete. Det er for stort for èn person, samtidig som det er for lite for 2.
Satt meg til rette, med musikken i ørene og så ut av vinduet.
Fire stopp lengre borte kom det på en mann, ikke spesielt stor, men heller ikke spesielt liten. Han var akkurat passe, og han skulle på død og liv sette seg i mitt sete. Han ser forsiktig på meg, idet han presser rompa si ned ved siden av mi. Og så sier han: "jaja, det går dette!"
I mitt stille sinn tenker jeg: "du skal ikke langt vel? du skal ikke langt!"... men joda, han skulle langt, og når han endelig reiser seg opp har mitt høyre bein sovna etter å ha blitt presset inn i bussveggen de siste 15 minuttene.

Jeg har ikke problemer med kroppskontakt, men en plass går grensen.