En helt vanlig tirsdag...

*

Noen dager så vet jeg ikke riktig hva jeg skal skrive om i bloggen min. Det er vanskelig å formulere ordene, og alt går i stå. Heldigvis får ikke jeg stå, ettersom jeg er hunnkjønn. Men det er mye annet som kan stå. Bordet kan stå på gulvet, mens jeg kan stå i bussen. Jeg kan også stå stille på jobb og lure på hvilken vei jeg skal gå.
Noen ganger står jeg også. Stå - Står - Sto - Stått!

Hyggelig ettermiddag på Cafe Con Bar. Vi spiste god mat, drakk farris og snakket om livet.
Vi så på alle menneskene som gikk utforbi. Noen sto helt stille, der som andre har stått før. Sånn fortsetter det, dag etter dag, år etter år.

Akkurat nå sitter jeg. På stolen, ved bordet, i stua. Ved vinduet, vendt mot øst. Det er farris bris i glasset, kjæresten ligger på sofaen og jeg smiler.

tilbakeblikk -2008-

Skeive dager.

Lille postbud min søster.

Marihøner.

Himmel.

På jobb.


Trikken er din venn.



Paris.



Kjærlighetens by.

Morsomheter.

Lønningspils.

Vann.

Kristiansand.

Påske.

Bestis-dag.

Vinter i Oslo.

Det finnes så mange fine minner. Dette var et knippe!

(Beklager stort opphold. Jeg klarer ikke å fikse det. Irriterende nok!)

Familien min

Da jeg var mindre, og morfar skulle kjøre meg hjem, hørte vi som regel på Enya.
Dette er et fint minne, for jeg visste ikke så mye om
musikk på den tiden.
Han har vært med på å forme musikksmaken min. Jeg kan nevne Enya, Edith Piaf, Herbert Von Karajan og Sarah Brightman.

Nå som jeg bor i Oslo, så er det klart at jeg savner både mormor og morfar. Jeg savner hele familien min. Noen dager mer enn andre. Dette innlegget vil jeg dedikere til dem!

Jeg er glad i dere, alle og enhver.

*som seiler på vingene sine over sletta...

Det er lenge siden sist. Det er gått en hel måned. Det er ikke fordi det ikke skjer noe, tvert om. Det skjer så mye at jeg ikke vet hva jeg skal skrive. En annen ting er skrivesperre.. Ordene kommer ikke. Ikke slik de gjorde før. Muligens så er det fordi jeg har det godt. Fordi jeg er lykkelig. Fordi jeg er varm i hjertet.

Akkurat nå sitter jeg på kjøkkenbordet. Jeg drikker te, og ser ut på vinterkledd landskap. http://www.last.fm/ spiller deilig musikk i ørene mine. Akkurat nå er det Micatone Radio.

Elisabeth har vært her inatt. Vi hadde vinkveld/konsertkveld igår. Idag har vi spist egg og bacon frokost, før hun skulle avsted til Halden for å hente det nye trommesettet hun har ventet på i 4 måneder. Det var fantastisk fint med litt bestis-tid. Det kommer alltid mye bra utav slike stunder.

Senere skal jeg på kveldsvakt. Trille pasienter frem og tilbake. Men først skal jeg drikke mer te, og vende blikket ut av vinduet. Se på fuglene *som seiler på vingene sine over sletta.

Lørdagskos!

Leilighet

Sitter her og ser ut av vinduet. Det er vårt vindu. I vår leilighet. Leiligheten som jeg deler med henne. Hun som får hjertet mitt til å banke fortere.