De lagde veien der som stien gikk. De reiv ned broa som gynga når du sto midt på. De hogde ned trær. Sprengte fjell. Og nå er ingenting som det en gang var. Alt er forandret. Spesielt livet. For det er de samme blomstene som står i skråninga, det er de samme markjordbærplantene.
Men livet er forandret. Det er andre mennesker der nå. Du er ikke der. Ikke jeg heller. Nå er det bare minnene man må holde om. Minnene om det som var så bra. Om hengekøye som ikke tålte så mye. Fanget ditt når dagen var over. Et kyss på panna når det var leggetid. Jeg husker det som en fin barndom. Når du ennå var der!
Da dagen skulle bli natt hadde jeg ennå skrubbsår på kneet. Jeg hadde plaster sikkert fem forskjellige plasser. Jeg hadde tvistpapir sammenkrøllet i bukselomma. Og huden var blitt gyllen. Livet var herlig da. Hadde fanget krabber hele ettermiddagen. Drukket gul saft og spist kjeks. Nå skulle det bli kveldsmat, og tannpuss.
Goodbye Barn
for 7 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar