Ordene faller ikke like lett ut av tastaturer som før. Jeg må på en måte lete etter dem først. Grave dypt inni meg selv. Jeg har mer eller mindre hatt skrivesperre i et år nå. Hvor faen tok alle ordene veien?


Her jeg bor nå, er energien bedre. Den er lettere. Den andre leiligheten var så liten. Her er det rom. Rom nok til å leke gjemsel. Men etter å ha sett Hide and Seek igår kveld, så er det nok ikke det første vi skal...


Det er så rein luft her. Åpner jeg verandadøra så kommer det frisk luft i ansiktet. Før var det asfaltstøv. Asfaltstøv og bileksos.


Nå vil jeg snart bli mer kreativ. Jeg vil finne tilbake inspirasjonen, og jeg regner med at den nye energien kan hjelpe meg med det. Hurra for optimismen!



I dag skal være en god dag.