Det er noe med hjertesangen. Ordene som alltid kommer til å henge i meg. Et sted, der innerst. Innerst ved hjerteroten. Hun. Hun kommer tilbake. En gang. Kanskje sitter jeg på et tog. Om 30 år.Og jeg smiler. Fordi hun var en del av livet mitt. Før.

Live

Live og kusine Ingrid.

Min nye bestevenn; Live. Hun er 3 1/2 måned. Jeg digger henne! Hun smiler så fint, gråter en skvett og sover søtt. Det er lenge siden jeg har fått så god kontakt med en baby. Det kjipe med heile greia er at Live bor i Bergen, og jeg bor i Oslo...

Litt bilder fra ferien, random...

Her er jeg og besøker Siri, som bor i Byglandsfjord.

Der traff jeg også "lille åmen aldrimett"...

Her er et bilde av Jim Levi på hytta.

Bjørnebær i strandkanten.

Fra Afrika til Sørlandet...

Strandliv...

Bærgen, baby!

Ferien fortsetter.

Jeg reiste videre fra Kristiansand til Bergen for å besøke kusine Ingrid, Kristian og lille Live. Natt til torsdag 13.august tok jeg først toget til Drammen, og så videre over fjellet til Bergen. En tilsammen 12 timers togtur. Ikke det at jeg merket så mye til tiden, jeg sov jo... Våknet såvidt på Finse, tenkte: Jøss, her er det fint, og så sovnet jeg igjen. Planen om å se Berlinerpoplene på dvd gikk dermed rett vest... (bokstavlig talt).

I dag er det lørdag og jeg traff min tante Inger i sentrum på formiddagen. Vi var innom Bondens Marked for å kjøpe honning. Der kjøpte vi også hver vår svele med jordbærsyltetøy. Det smakte godt i regnværet...
Før vi dro hjem til henne, kjøpte vi med oss litt reker og rundstykker. Vi hadde en hyggelig ettermiddag sammen. Jeg liker å snakke med eldre mennesker, for de har alltid så mye å fortelle fra "gamle" dager. Hun viste meg gamle album og vi spiste plommer.
Tante Inger er morfars søster, så hun er vel på en måte en grandtante. Uansett, jeg har alltid sagt tante, så da er hun det.

Nå er jeg tilbake hos familien Anker Kleba-Næss, og her er alle slakt... Monica sover i stolen, L....(vet ikke åssen navnet skrives) ligger på den ene madrassen og sover, Kristian leker med Live, og Ingrid er nede...
Jeg sitter her og blogger, det er en fin ro i huset. Jeg digger det!

I morgen er det søndag...

FERIE!

Da Anita så dette bildet, så tenkte hun; Chilinøtter. Og jeg må jo si meg enig, det ligner på chilinøtter. Tenkt så greit det hadde vært, om chilinøtter hadde vokst ute i naturen. Lettvint!

Jeg er på ferie på sørlandet. Nyter stillheten på hytta. Dagene brukes til å slappe av, spise mat, gå turer, ta bilder, drikke te under halvtaket når det regner, ta litt flere bilder... Ja, jeg storkoser meg og nyter virkelig min velfortjente ferie.

Hvor er av/på knappen?

"I want you
Though you dare to deny it
I am always reminded of you
And the more you forbid me
The more I need you to give me"

Dette synger Moloko i sangen I Want You. Kunne det passet bedre? Neppe.

Dagene går sakte men sikkert fremover mot ferie. Det er noe jeg ser frem til. 3 uker uten å måtte stå opp tidlig for å gå på jobb. Slippe å bruke 40 minutter på t-banen hver dag, eller kanskje mer hvis jeg tar buss i tillegg. For jeg skal ikke være i O-town, nei, jeg skal hjem til sørlandet. Jeg skal treffe venner og familie. Sitte med tean i tanga og drikke kald chablis mens jeg tenker over hvordan livet ble.
Det ble ikke slik jeg hadde tenkt det, nemlig. Men hvem kan vel si åssen fremtiden blir?

Jeg skulle ønske at jeg hadde en knapp. Påsydd. En knapp jeg kunne slå av når følelsene ble for sterke. Når tårene spretter og snørret renner. En av/på knapp.
Hadde vært så mye lettere da!

Sommeren skal liksom være en tid for glede og yey, hurra og wiihaa! Men er den det? Nei, jeg må skuffe dere... Ikke denne sommeren. Når skal smerten gi seg, når skal alt bli mer enn greit?

Where Is The What If The What Is In Why?

Helvete.

Javel, kanskje ikke akkurat det ordet du ville lese? Vel, det driter jeg i. Det er slik jeg føler det akkurat nå. Det passer seg ikke å pakke ord inn i bobleplast.
Jeg er ikke glad nå. Jeg er lei meg, og det er et helvete.

Lykke til i Tasmania

# Annika

Ordet är farväl

Jag är tillbaka från en resa,
jag känner det så väl.
Det ligger tystnad över huset
som om det mist sin själ.
När jag står här mitt i rummet
bland bilder från vårt liv,
så är det som vi inte funnits,
som en försvunnen tid.
Så ser jag vad du skrivit.
Du har ett enda skäl.
Du vill vidare i livet.

Ordet är farväl.
Du beskrev mig som en ängel,
det är en sliten fras.
Vårt liv har blivit bilder bakom glas och ram.
Vi var alltid vänner,
du var min tvillingsjäl.
Du kan ana vad jag känner.

Ordet är farväl.
Ordet är farväl...

M.Fredriksson

Sommer

Ja folkens, det er sommer. 4 uker igjen til æ kan sidde på bryggekanten med tean i tanga og drikke ei kald cb. Det er noe æ ser fram til i all elendigheta...